Stupe læll, stupe læll!

Husker du denne videoen? “Stupe læll” betyr noe sånt som “jeg stuper likevel”, og handler om å gi gass uavhengig av omgivelsene. Å konkurrere i VM i en paralympisk idrett er gøy, men jeg anbefaler ikke å stupe inn i et i sommer.

Jeg hoppet “læll” en gang, og kom opp av vannet med et bein mindre. Mest sannsynlig var det noe søppel under sanden som skar opp hele leggen, brakk begge leggbeina i hver sin retning og knuste ankelen.

Heldigvis stupte jeg ikke.

Da jeg ett år og en lammelse senere entret Sunnaas sykehus for ryggmargsskadde rullet jeg først inn i kantina for å se meg om. Det første som møtte meg var en gjeng unge menn i rullestol som satt ved bordet nærmest inngangen og slarvet over en kaffekopp. De scannet meg kjapt fra topp til tå, før den ene fnøs: “Pss, luksusskade! Hun der har jo bare tatt ryggen!” Kaffegutta hadde knekt nakken.

Jeg lærte senere at denne gjengen var en del av de som ble kalt “sommerskadene”. Jeg kom til Sunnaas i november. Lite minnet om sommer ute, men restene av den varme tida var så absolutt tilstede i sykehusgangene. Sommerskadene var som regel folk som hadde stupt i sjø eller basseng, kjørt ut med motorsykkel, klatret i høye trær og rekkverk eller syklet seg av. Risikovillighet, høy fart og alkohol var ofte involvert. Jeg ble likevel lamslått over hvor mange som bare hadde hatt uflaks eller vært ubetenksomme. Eller hatt litt for stort overmot. Avrevne kroppsdeler, hodeskader, knusninger i skjelettet og nakkebrudd føltes plutselig helt vanlig. En centimeter til venstre eller høyre kunne utgjøre et hav av forskjell – med konsekvenser for resten av livet.

Jeg skulle bare…

“Jeg skulle bare…” har blitt repetert til det uendelige på Sunnaas.

Vi kan ikke gå rundt og frykte livet, vi må leve mens vi kan. Men det er mange måter å leve på. Ofte når noen står på kanten til å ta sats, så hører vi andre rope: 
“Vi lever bare én gang – HOPP!”

Jeg vil heller si: 
“Vi lever bare én gang – IKKE HOPP!”

Vi skal leve, og fortsatt nyte gode og deilige sommerdager en stund til. Ta sats, hopp i havet og ta fri fra bekymringer. Men det er mulig å tenke samtidig. Hva innebærer det i hverdagen å risikere en arm? Hva er konsekvensene av å bli lam? Hva betyr egentlig en hjerneskade for både deg og dine nærmeste? Tar du deg tid til å tenke, så slipper du forhåpentligvis å dra på deg bekymringer som varer lenger enn sommerdagene. Hverdagen er ikke selvsagt.

Selv om det finnes mange paralympiske grener og mye livsglede uavhengig av funksjon, er utfallet av et lite gjennomtenkt hopp lotto, helt uten gevinst. Det er lett å føle seg som verdensmester, eller bare ha klokketro på at “det går sikkert bra” – helt til det plutselig ikke gjør det. VM i kjekkaseri kan fort bli VM i kjelkehockey.

Hadde jeg ant konsekvensene av det hoppet jeg gjorde, så hadde jeg stoppet på kanten. Du kan fremdeles ta det valget. Bruk muligheten klokt.

Som Steffen i filmen meldte meg: “I ettertid så skjønner jeg at flaksen var på min side, mildt sagt!”.

Nyt sensommeren ❤️

Og tusen takk til Steffen for tillatelse til å bruke filmen. Jeg er veldig glad for at det hoppet gikk bra. 🙏

Spread the love

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *